Kapittel 5: Norge i union med Sverige (1814 - 1905)
Etter napoleonskrigene måte Danmark avstå Norge til Sverige. Men nordmennene ville ikke ha ha svensk styre. Våren 1814 møtte 112 menn på Eidsvoll. De vedtok en grunnlov og valgte en dansk prins til ny norsk konge. Svenskene svarte med krig og samme høsten måtte Norge gå inn i union med Sverige.
Nordmennene fikk beholde grunnloven og den nye nasjonalforsamlingen, Stortinget. Kongen og embetsmennene hadde mye makt over Stortinget. Men etter hvert kom bøndene med i politikken. Liberale embetsmenn og borgere samarbeidet med bøndene for å begrense kongens makt. Og i 1880-årene ble det parlamentariske systemet innført.
Folketallet økte, og det ble vanskelig å skaffe mat og arbeid til alle. For å komme ut av fattigdommen valgte mange å utvandre til USA eller bli arbeidere i den nye industrien.
Sverige tillot ikke at Norge førte sin egen utenrikspolitikk. Det skapte stor misnøye blant nordmennene. Etter harde forhandlinger ble unionen oppløst i 1905.
Bruk oppgavene og test kunnskapene dine.
Begrep
- Kristian Fredrik: Dansk prins valgt til norsk konge av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han valgte å trekke seg etter en kort krig med Sverige.
- Karl Johan: Svensk kronprins som sørget for at Norge kom i union med Sverige i 1814. Han var konge i Norge og Sverige fra 1818 til 1844. In English
- Riksforsamlingen på Eidsvoll: Forsamling av 112 menn som kom sammen på Eidsvoll våren 1841 for å lage en norsk grunnlov. In English
- grunnlov: En lov som bestemmer hvordan en stat skal styres. In English
- Stortinget: Norges nasjonalforsamling valgt av folket som skal vedta lover, kontrollere regjeringen og bestemme statens inntekter og utgifter. In English
- regjering: Forsamling av statsråder (ministrer) ledet av en statsminister som skal sette Stortingets vedtak ut i livet. In English
- vetorett: Bestemmelse i Grunnloven om at kongen har rett til å si nei til en lov vedtatt av Stortinget In English
- Høyesterett: Landets øverste domstol In English
- Henrik Wergeland (1808–1845): Dikter som ble særlig kjent for at han arbeidet for å få opphevet Grunnlovens bestemmelse om at jøder skulle nektes adgang til Norge. In English
- kommunestyre: lokalt, folkevalgt styringsorgan opprettet av Stortinget i 1837. In English
- Thrane-bevegelsen: Foreninger stiftet av Marcus Thrane (1817-1890) i slutten av 1840-årene med husmenn, arbeidere og tjenestefolk som medlemmer. Bevegelsen krevde bedre kår for underklassen, ble forbudt av myndighetene og lederne satt i fengsel In English
- Den industrielle revolusjon: Varer ble lagd i fabrikker drevet av maskiner uten muskelkraft. In English
- tekstilindustri: Fabrikker som produserer tråd, garn, tøyer eller klær i store mengder. In English
- telegraflinje: Ledninger (kabler) som overfører meldinger ved hjelp av elektrisitet i form av et eget signalsystem. Det heter morsealfabetet som består av prikker og streker. In English
- landbrukssamvirke: Foreninger opprettet av bønder for produksjon, kjøp og salg av landbruksvarer. In English
- motkulturene: Foreninger stiftet av folk som motarbeidet embetsmennenes makt og kultur og var kritiske til unionen med Sverige. Medlemmene var tilhengere av parlamentarismen. Til motkulturene hører misjonsforeninger, avholdslag, mållag (nynorsktilhengere) og folkehøyskolefolk. In English
- misjonsforening: Forening som arbeider for å omvende folk til kristendommen. In English
- avholdslag: Forening som går inn for å bekjempe bruk av alkohol. In English
- ungdomslag: Forening som ville styrke norsk bondekultur og få Norge ut av unionen med Sverige. In English
- folkehøyskole: Eksamensfri skole som la vekt på praktiske fag og kunnskap om norsk bondekultur. In English
- Landsorganisasjonen (LO): Organisasjon av fagforeninger som arbeider for å bedre lønnstakeres lønns- og arbeidsforhold. In English
- Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO): Organisasjon som representerer bedriftseiernes interesser i samfunnet. In English
- statsråd: Medlem av regjeringen. De fleste statsrådene er ledere for et departement og blir også kalt ministrer. In English
- parlamentarisme: Politisk system som gir Stortinget kontroll over regjeringen. In English
- Venstre: Norge eldste politiske parti. Stiftet i 1884 under kampen for parlamentarismen In English
- Høyre: Politisk parti stiftet i 1884 som fikk mest støtte fra embetsmenn, bedriftseiere, storbønder og folk fra middelklassen i byene. In English
- Arbeiderpartiet: Politisk parti stiftet i 1887 for å kjempe fram bedre kår for arbeiderklassen In English
- Johan Sverdrup (1816-1892): Venstres første formann og statsminister som ledet innføringen av parlamentarismen. In English
- Bondepartiet: Politisk parti stiftet av bønder i 1921 som mente at Venstres arbeid for landbruket ikke var godt nok. Partiet skiftet navn til Senterpartiet i 1959. In English
- Kristelig Folkeparti: Politisk parti stiftet i 1933 av venstrefolk som mente at Venstre ikke tok godt nok vare på kristne verdier. In English
- nasjonalisme: Ideologi som går inn for at folk med samme språk, historie og kultur bør styre seg selv og samles i en nasjonalstat. In English
- fornorskingspolitikken: Politikk som ble ført av norske myndigheter overfor samene fra 1850 til 1950-årene. Samisk språk og kultur skulle motarbeides slik at samene ble assimilert i den norske majoritetsbefolkningen. In English
- Edvard Grieg (1843-1907): Norges mest kjente komponist. In English
- republikk: Stat der vervet som statsleder ikke bestemmes av arv men ved valg. In English
- Karlstadforliket: Fredsavtale mellom Norge og Sverige undertegnet i den svenske byen Karlstad i 1905. In English