Fasit til repetisjonsoppgaver kap. 8. Vekst og velstand 1945 - 1972

 

  1. Hvorfor ble statsminister Einar Gerhardsen så populær etter 1945?

Gerhardsen ledet gjenoppbyggingen av landet etter krigen. Han var flink til å få folk til å samarbeide og levde på en enkel måtte som mange likte.

  1. Hvordan brukte Arbeiderpartiet staten for å styre økonomien?

Mens landet ble gjenreist kunne staten bestemme priser og lønninger og mange varer ble rasjonert. Partiet gikk også inn for å bygge noen store statsbedrifter og

lot flere statsbanker låne ut penger til kommuner, husbyggere, studenter, fiskere og bønder. Etter hvert ble skatter, avgifter og bevilgninger over statsbudsjettet stadig viktigere for å styre økonomien.

  1. Hvordan ble velferdsstaten bygd ut i de første tiårene etter andre verdenskrig?

Barnetrygden kom i 1946, og i 1950-årene fikk alle inn byggere rett til å få syketrygd og alderstrygd. Folketrygden ble innført i 1967. Den gav pengestøtte til enda flere grupper.

  1. Hva gjorde Norge for å støtte FN?

Norge bevilget store beløp til FN og sendte mange soldater til FNs fredsbevarende styrker.

  1. Hva var ”den kalde krigen”?

”Den kalde krigen” varte fra 1948-1989 og var en konflikt mellom de vestlige kapitalistiske statene med USA i spissen og det kommunistiske Sovjetunionen.

  1. Hvorfor mottok Norge Marshall-hjelp og meldte seg inn i NATO?

Norge trengte hjelp til å gjenreise landet og ville være med på forhindre at den sovjetiske kommunismen spredte seg til Vest-Europa.

  1. Hvordan ble landbruket og fisket modernisert i 1940- og 1950-årene?

Bøndene tok i bruk traktorer og melkemaskiner. Fiskerne kjøpte trålere, og det ble bygd fabrikker langs kysten som lagde fiskeolje, frossenfisk og fiskemel.

  1. Hva menes med ”kjøkkenrevolusjonen”?

Husmødrene tok i bruk kjøkkenmaskiner som kjøleskap, vaskemaskiner og støvsugere som gjorde husarbeid mye lettere enn før.

  1. Hvordan ble Norge ”amerikanisert” i 1950-årene?

Kinoene viste mange Hollywood-filmer og barna leste Walt Disneys tegneserier. Ungdommen begynte å drikke Coca Cola, røyke amerikanske sigaretter, gå med dongeribukser og like rock and roll musikk.

  1. Hvorfor begynte Norge å gi utviklingshjelp til fattige land?

U-hjelp kunne være med på å forhindre at kommunismen spredte seg til fattige land. Noen så på hjelpen som en fortsettelse av det kristne misjonsarbeidet, mens arbeiderbevegelsen ville vise solidaritet med folk i andre land.

  1. Hvorfor og på hvilken måte ble u-hjelpen forandret i 1990-årene?

Forskere fant ut at hjelpen ikke hadde vært så vellykket som mange hadde håpet. Flere u-land hadde blitt for avhengige av støtte utenfra, og noen ganger hadde den gått til korrupte folk. Derfor ble det satset mer på at hjelpen skulle styrke menneskerettigheter, demokrati og kamp mot fattigdom

  1. Hvordan prøvde politikerne å bremse flyttingen fra landsbygda?

Stortinget bevilget store summer til bøndene og la høy toll på utenlandske landbruksvarer.

  1. Hvilke miljøproblemer ble tydelige i slutten av 1960-årene?

Mange elver, innsjøer og fjorder ble forurenset av giftige utslipp og sur nedbør. Lufta ble helsefarlig av røyk fra industrien og bileksos.

  1. Hva gjorde politikerne for å løse miljøproblemene?

Stortinget opprettet nasjonalparker og et miljøverndepartement. Det utarbeidet

strenge lover og fikk i stand avtaler med andre land mot forurensing.

  1. Hva var ungdomsopprøret?

Ungdom i flere vestlige land var lei av foreldrenes materialisme og autoritære holdninger. De viste sin protest gjennom popmusikken, langt hår og et friere syn på sex og bruk av narkotika

  1. Hva var mange studenter misfornøyd med på slutten av 1960-tallet?

Studentene ville være med på å bestemme over innholdet i studiene og de var opprørt over USAs krigføring i Vietnam. Mange ble sosialister som støttet frigjøringsbevegelser i fattige land og ville ha Norge ut av NATO.

  1. Hvordan samarbeidet flere vest-europeiske stater i EF?

I 1950- og 1960-årene ble Vest-Tyskland, Frankrike, Italia og Be-Ne-Lux-landene enige om å samarbeide om utbygging av kull-stål- og atomindustrien. De undertegnet også avtaler om et felles marked og opprettet nye styringsorganer som lagde lover for alle EF-landene.

  1. Hvorfor sa et flertall nei til norsk medlemskap i EF i 1972?

Mange var redde for at Stortinget skulle få mindre makt og at utlendinger skulle bestemme for mye i norske saker. De likte ikke planene om en europeisk union og at varer, tjenester, kapital og arbeidskraft kunne flyttes fritt over grensene. Mange fryktet at utenlandske selskaper skulle få kontroll over norske naturressurser.